x4life

Mens en lever i dårlig miljø med tunge lidelser, lever den andre i luksus og goder. Hvordan kan det være rettferdig? Hvordan kan man se forbi det faktoret, uten å ofre det en tanke? "Livet er slikt, så da er det slikt" er den mest brukte forklaringen. Når reglene er satt, er det slikt det skal være. Regler man møter på skole, jobb, ute - de skal være for alle, for å sikre rettferdighet. Enn om de ikke gjør det? Hvert menneske lever et individuelt liv, så man kan ikke forvente at reglene skal gi personen den samme nytten som en annen! Noen ganger trengs det unntak, unntak som forsåvidt kan være reale og greie - enkle. Likevel er det ingen mennesker som ser ut til å bry seg. Det sies at verden er sosialt, men hvor er det sosiale? Vi har fordommer over mennesker vi ikke har snakket med, passerer mennesker vi kunne gitt oppreisning til ved bare et lite smil! Verden er så komplisert, og ingen ser ut til å forstå at det faktisk ikke trenger å være slik. Det virker som om mennesket ser verden som sitt liv, og de andre menneskene i det som roller. Alt handler om en selv. Fattigdom er menneskeskapt. Grådighet tar livet på mennesker. Krig inntreffer pga dårlig kommunikasjon mellom menneskene, pga grådighet og makt. Iblant tror jeg folk går rundt med øyet lukket. 
Hvorfor jeg er så urolig blant folk? Enkelt: pga min kunnskap om menneskets frie vilje. 

Skal snart møte ei venninne, så skal vi bake muffins og feire 18 års bursdagen min på forskudd :D Det skal bli gøy :) Været med andre ord, ikke like kjekt :/ Men det skal ikke få sette en demper på dagen min! 

Dagens sitat: 

"De fleste av oss kan huske en tid da en bursdag - spesielt hvis det var ens egen - lyste opp verden som om en annen sol var steget." - Robert Wilson Lynd.

De siste årene har skrivingen min vært elendig. Det handler ikke om dårlig motivasjon eller dårlige ideer. Jeg har plenty av ideer jeg kan bruke, stor iver og skrivelyst, men jeg er redd for at det ikke er godt nok... Hva om jeg bruker tida på å skrive noe som ikke faller andre i smak? Det er så mye kritikk fra egen side, og jeg vet aldri om det jeg skriver er godt nok.... Jeg kan skrive 20 sider, for så å begynne på en ny historie. Jeg har et helt lager av påbegynte historier med gode starter. Det at jeg ikke våger å la andre lese mine historier, er heller ikke til hjelp. Det jeg er mest redd for, er at "talentet" mitt ikke er noe særlig til talent. Så hva gjør jeg da?

Sitatet til dette innlegget treffer dagens mening med livet:

"... varm, ivrig, leve livet - å lære, å ønske å vite, å føle, å tenke, å handle. Det er det jeg ønsker. Og intet annet." - Kathleen Mansfield.

Baguette med oboy og røde prikker. Flott. Mens jeg spiser, har jeg plenty av tid til å undre over de røde prikkene som brått har dukket opp på et lite område av armen min. Jeg har begrenset tankene mine til at det antageligvis bare er blodsirkulasjon under huden, og at prikkene sikkert forsvinner innen morgendagen.
Når jeg har avsluttet dette inlegget, skal jeg  hive meg motvillig ut på en liten torsdagstur, ta et par bilder muligens, og komme hjem fortest mulig. Jeg er ikke noen særlig tur-fan. Prøver å tenke positivt: "det er godt for helsa", "du som ikke har noen særlige aktiviteter, må i hvertfall ta deg en tur til dagen" osv. 
Noen som har tips til hva som kan gjøre turen lettere utholdbar?

Dagens sitat: 

"Det skjønneste dikt er livet - det som leves mens det diktes." - Henri Frèdèric Amiel.

Har hatt så mange tentamener de siste dagene nå, at jeg har vært helt borte fra bloggen...

I morgen er det psykologi tentamen, og har øvd meg opp til en 6-er. Vel, det krever jeg i det minste!

Nå skal jeg slappe av etter flere timers hardt arbeid, for deretter  å kjøre en tur, så ta litt sol og finne på noe etterhvert... :D

Men den perfekte nyheten, er at jeg og mamma skal reise til Bulgaria i sommer! 
Kjempefint hotell som koster mer enn vi egentlig har råd til.
Gleder meg stort. Blir godt å komme seg vekk fra alt dette en stund.

Venninnen min nevnte her en dag at hun trodde hun var gravid. Hun har ikke tatt noen graviditetstester enda, så hun har bare "følelsen" å gå etter. 
Men i samtalen nevnte hun da at om det skulle vise seg at hun var gravid, så ville hun umiddelbart tatt abort.

Det er helt klart et omfintlig emne med mange sterke argumentasjoner og meninger innviklet.
Jeg for min del, er imot abort. Det er selvsagt situasjoner hvor det hadde vært den enkleste og kanskje "beste" faktoren i noen situasjoner, men jeg kan ikke unngå å tenke på at man da "tar livet fra" et kommende barn. Hadde min mor f. eks tatt abort, ville jeg aldri vært i live, og ville aldri opplevd denne magiske verdenen. 
Jeg kunne skrevet side på side med argumentasjoner og tanker jeg har om emnet, men jeg tror det ville blitt litt i meste laget...
Men hva synes dere om abort? 


 

Dagens sitat:

"All kunst er etterlikning av naturen" - Lucius Annæus Seneca

Det er ikke like trivelig å sitte fra morgenen av og regne matte. På mandag starter uka med en stor mattetentamen, og det betyr pugging på det høyeste! Matte er ikke min sterkeste side, og er dønn kjedelig! Men så er det også den siste matteprøven jeg har! Nå er det jo tredjeåret på det neste, og det betyr INGEN MATEMATIKK-TIMER! 

   

Nå derimot, har jeg tatt meg en velfortjent pause foran TV og ser reprise av Privat Praksis. Sommervær ute, og får dårlig samvittighet for ikke å ta utnytte av det... :)

Lillebror spør så pent, "Kan jeg få låne PC-en din med meg når jeg skal på overnattingen?"
Etter litt om og men sier jeg ja, men vektlegger at han må passe godt på den.
Så kommer han hjem, og hva skjer?
Jo, det står: "Koblet til ladet, vurder å bytte batteri"...

Hvilket batteri? Jeg er helt utenforstående på data!
Noen som vet hva det menes med at dataen trenger nytt batteri??